Det Norske Akademis Ordbok

forskytning

forskytning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forskytningen, forskytninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forskytningen
ubestemt form flertall
forskytninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårʃy:´tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forskyte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å flytte, trekke (noe)
; det å forskyte(s)