Det Norske Akademis Ordbok

forsker

forsker 
substantiv
BØYNINGen; forskeren, forskere
UTTALE[få`rskər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Forscher, til forschen; se forske; jf. også -er
BETYDNING OG BRUK
person som forsker
SITATER
  • du er skabt til at leve som den stille forsker
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 79 1886)
  • var han den seriøse forskeren, den virile erobreren, eller den forfengelige romantikeren?
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)