Det Norske Akademis Ordbok

forsker

forsker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forskeren, forskere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forskeren
ubestemt form flertall
forskere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rskər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Forscher, til forschen; se forske; jf. også -er
BETYDNING OG BRUK
person som forsker
 | jf. naturforsker, språkforsker
SITATER
  • du er skabt til at leve som den stille forsker
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 79 1886)
  • i gamle dager kalte man seg ikke forsker uten å være noe av et geni
     (Aftenposten 21.01.1967/5)
     | fra intervju med Henrik Groth
  • var han den seriøse forskeren, den virile erobreren, eller den forfengelige romantikeren?
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)