MODERAT BOKMÅLforså, forsett, forseelse
preteritum
forså
perfektum partisipp
forsett
verbalsubstantiv
forseelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
forse seg
se på noe så man tar skade eller blir (for) preget av
det
1.1
i folketroen, om gravid kvinne
se på noe (særlig noe avskrekkende), slik at fosteret
tar skade eller blir preget av det
EKSEMPEL
-
hun hadde forsett seg på en stygg skapning
SITAT
-
[moren] måtte ha forsét sig på en spanierinne, dengang hun gik frugtsommelig med henne
1.2
se for mye på (noe tiltrekkende)
; bli, være (for) sterkt opptatt eller betatt av (noe(n))
SITATER
-
vogt dig vel, forsee dig ei paa sæterjenterne
-
Narcissus forså seg i sitt eget speilbilde
2
refleksivt
forse seg
begå en feil av uvitenhet eller vanvare
; forsynde seg
EKSEMPEL
-
han har forsett seg grovt
UTTRYKK
forse seg mot (noen)
fornærme, krenke (noen)
; begå utuktig handling mot (noen)
-
[han] har seks ganger forset sig mot smaapiker(Morgenbladet 1929/353/1/1–2)