Det Norske Akademis Ordbok

forse

Likt stavede oppslagsord
forse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forsen, forser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsen
ubestemt form flertall
forser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk force, grunnbetydning 'styrke', til latin fortis 'sterk'; jf. forsere
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 sterk side
; styrke
EKSEMPEL
  • han har sin forse i språkfag
SITATER
  • taalmod var ikke madam Kristensens force
     (Jonas Lie Rutland 242 1880)
  • han er en meget skarpsindig analytiker, men hans force er den dristighed og den sikkerhed, hvormed han kaster sig midt ind i sagens kjerne
     (Aftenposten 09.10.1914/4 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • sangkunsten blir franskmennenes forse i mange århundrer
     (Børre Qvamme Musikk 161 1944)
  • den logiske tanke var ikke akkurat hennes forse
     (Kjersti Scheen Teppefall 140 1994)
  • min mors forse var at hun var så direkte at alle følte seg overrumplet
     (Ole Robert Sunde Penelope er syk 16 2017)
UTTRYKK
ha sin forse i
ha sin spesialitet, sin styrke i
en forse av seil
sjøfart
 stor seilføring i forhold til vindstyrken
  • han styrte ned på den under en force av seil, for å nå den før mørket falt på
     (Jacob Børresen En kaperkaptein fra Napoleonstiden 30 1926)
2 
kortspill
 lengre rekke (høye) kort av samme farge samlet på en hånd (særlig når den også omfatter høyeste kort i fargen)
EKSEMPEL
  • en forse på åtte hjerter