forputte
verb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpu´t:ə]
ETYMOLOGI
etter dansk forputte sig 'bli lagt på et sted hvor man ikke kan finne det,
bli vekk'
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
forputte seg
sjelden, spøkefullt
gjemme seg
; skjule seg
SITAT
-
parrene som hadde forputtet sig i buskadserne