Det Norske Akademis Ordbok

forpurre

forpurre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforpurret, forpurret, forpurring
preteritum
forpurret
perfektum partisipp
forpurret
verbalsubstantiv
forpurring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpu´r:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk verpurren, grunnbetydning 'sperre, stoppe til, hindre'; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
hindre at (noe) blir utført eller finner sted
EKSEMPLER
  • forpurre noens planer
  • forpurre et giftermål
SITATER
  • [hun] holder paa at forpurre det hele
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 71)
  • [De skal] love mig helligt og dyrt at få det forpurret
     (Henrik Ibsen En folkefiende 122 1882)
  • [konkurrenten ville] forpurre hans vakre gifteplan
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 30 1898)
  • dersom vår misjon på en eller annen måte kunde forpurres, så er det visse kretser som vil ha den største fordel av det
     (Max Mauser En hai følger båten 66 1939)
  • hvis ingen utenforstående griper forpurrende inn i fremdriftsplanen, vil den vanligvis holde
     (Sunnmørsposten 28.05.1965/10)
  • Minutten sørger … for å forpurre opplegget ved å erstatte den blåsyre Nagel alltid bærer på seg med vann
     (Lars Frode Larsen Tilværelsens udlænding 252 2002)
  • velgerne i EU har gang på gang forpurret politikernes planer om et mer føderalt Europa
     (Dagens Næringsliv 25.08.2011/2)