forløftelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forløftelsen, forløftelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forløftelsen
ubestemt form flertall
forløftelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårlø´ft(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
det å forløfte seg
SITAT
-
en gammel strekk etter en forløftelse han pådro seg en gang en tømmerstokk holdt på å falle over ham(Glåmdalen 1970/38/16/4)