Det Norske Akademis Ordbok

forlyste

forlyste 
verb
BØYNINGforlystet, forlystet
UTTALE[fårly´stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk verlusten; se også forlystelse
BETYDNING OG BRUK
1 
more
; underholde
SITATER
  • han har mig så tidt forlystet med sit spil
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 53 1883)
  • en af de unge piger i landsbyen blev bragt op paa slottet for at forlyste den elendige hund
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 166 1900)
  • [møene] forlystet ham med bretspil og falkejagt
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 123 1915)
  • å forlyste publikum, både på Lerkendal og ved alle slags private arrangementer i byen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
1.1 
transitivt
SITATER
  • jeg forlystet mine øyne med ham så ofte jeg kunne
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 46 1966)
     | hygget meg med synet av ham
  • han forlystet sitt øye med den røde streken på fartsmåleren
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
2 
refleksivt
 
forlyste seg
 more seg
; adspre seg
SITATER
  • ja, der var sager nok at forlyste sig med
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 19 1874)
  • på kontoret forlystet han seg med Bagwells kone, dessuten hadde han flere tilfeldige eventyr
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • kaste på stikka eller forlyste seg med å plyndre skjærereir
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
3 
i adjektivsk presens partisipp
 
forlystende
 lystelig, gledelig, oppmuntrende
EKSEMPEL
  • det var lite forlystende utsikter