forkrafte
verb
BØYNINGforkraftet, forkraftet, forkrafting 
preteritum
forkraftet
perfektum partisipp
forkraftet
verbalsubstantiv
forkrafting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårkra´ftə]
ETYMOLOGI
jf. tysk verkraften
BETYDNING OG BRUK
klare
; greie
SITAT
-
den type underholdning som også en skarve nordlending kan forkrafte(Roy Jacobsen Seierherrene 177 1991)