Det Norske Akademis Ordbok

forkjøp

forkjøp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vorkōp; jf. tysk Vorkauf; jf. også for-
BETYDNING OG BRUK
kjøp (av billetter e.l.) før allmennheten får anledning til å kjøpe
; forhåndskjøp
UTTRYKK
komme noen i forkjøpet
overført
 forhindre noen i å gjøre noe ved å gjøre det selv (eller ved en annen handling som stanser vedkommende)
  • jeg må komme ham i forkjøbet og tilbyde hende min arm paa spadseertouren
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 388)
  • [han] skulle til å si noe, men idet han skulle til å åpne munnen kom fru Lehmann ham i forkjøpet
     (Terje Larsen Forestillingen 80 2001)
kjøp ifølge forkjøpsrett
EKSEMPEL
  • kommunalt forkjøp av eiendommer