forkjemper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forkjemperen, forkjempere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkjemperen
ubestemt form flertall
forkjempere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Vorkämpfer
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
person som kjemper i forreste rekke (i kamp)
SITAT
-
de føler seg som verdensrevolusjonens forkjempere og støtgarde
2
person som kjemper for, arbeider for (en bestemt sak)
| jf. for-
EKSEMPLER
-
frihetens forkjempere
-
en forkjemper for kvinners rettigheter
-
en forkjemper for ytringsfrihet
SITAT
-
[Kepler] er den frie, kritiske tankes forkjemper mot gamle autoriteter