forkalkning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forkalkningen, forkalkninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forkalkningen
ubestemt form flertall
forkalkninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårka´lkniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
omdanning til kalk (f.eks. ved bendannelse i organismen)
; avleiring av kalsiumsalter i vev, f.eks. i blodårer
| jf. åreforkalkning
EKSEMPEL
-
lide av forkalkning
SITAT
-
forsøk over forkalkning av tinn og bly
2
forkalket sted
EKSEMPEL
-
ha en forkalkning i hoften
SITATER
-
litt forkalkning i nakken(Glåmdalen 1969/125/14/5)
-
forkalkninger i nesten alle ledd