Det Norske Akademis Ordbok

forjage

forjage 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforjaget, forjaget, forjaging
preteritum
forjaget
perfektum partisipp
forjaget
verbalsubstantiv
forjaging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårja:´gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorjagen, tysk verjagen; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 jage vekk
; fordrive
SITATER
  • alle tro tjenere er forjagne fra paladset
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 274 1873)
  • forjag de sørgelige tanker
     (Henrik Ibsen Catilina 100 1875)
  • lysene og julekagen, syltetøi, bakkelse og vin forjagede snart spøgelseshistorier og frygt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 14 1879)
  • synet af hende forjog al anden tanke af hans hoved
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 39 1882)
  • drengen hadde maattet forjage dem med bøsseskud
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 71 1923)
  • så lett trodde hun altså det var å forjage en misstemning
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 23 1949)
  • bare ta en kikk rundt deg, så ser du åssen det blir når åndene blir forjaga og ikke lenger har noe sted på jorda
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forjaget
 rastløs og forkavet
; urolig, oppspilt
SITATER
  • [hun] blir nervøs, anstrengt, forjaget, oprevet
     (Arne Garborg Trætte Mænd 114 1891)
  • undertiden var hans forjagede tanker saa matte
     (Alexander L. Kielland Fortuna 264 1884)
  • Hamid får et drømmende drag og lar de forjagete øynene hvile noen sekunder
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)