forhutle
verb
MODERAT BOKMÅLforhutlet, forhutlet, forhutling 
preteritum
forhutlet
perfektum partisipp
forhutlet
verbalsubstantiv
forhutling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårhu´tlə]
ETYMOLOGI
etter tysk verhudeln
BETYDNING OG BRUK
foreldet
skjemme ut
; forkvakle (særlig åndelig)
| jf. forhutlet
SITATER
-
[jeg tør ikke] vove paa at gjengive flere af hans ord i hans eget maal … af frygt for at forhutle det altfor meget
-
forhutling af et mesterværk