Det Norske Akademis Ordbok

forgude

forgude 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforgudet, forgudet, forgudelse
preteritum
forgudet
perfektum partisipp
forgudet
verbalsubstantiv
forgudelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårgu:´də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk vergöttern, grunnbetydning 'gjøre til gud'; se for-
BETYDNING OG BRUK
elske, beundre blindt
; tilbe
; dyrke
EKSEMPEL
  • hun forguder sine barn
SITATER
  • Betty kom hjem, smuk, opblomstrende, forgudet af alle
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 103 1877)
  • mannen som den aller mest forgudede filmstjerne ikke kunde få plasert i filmbranchen
     (A-magasinet 16.03.1929/20)
  • han ser sånn opp til faren sin, forguder ham nesten
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • de to små ungene hans, de to ungene han forgudet over alt i hele verden
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
  • jeg forguda alt [kvinnene] var og alt de gjorde
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)