forgjette
verb
MODERAT BOKMÅLforgjettet, forgjettet, forgjetning 
preteritum
forgjettet
perfektum partisipp
forgjettet
verbalsubstantiv
forgjetning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårje´t:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorgeten, grunnbetydning 'tape av sin besittelse; tape oppfattelsen
av'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
glemme (bort)
SITATER
-
han visner hen og døer som dette – hvi da sin foraarsfryd forgjette?
-
smerter, som kan ei forgjettes
-
de har forgjettet hvad levende mennesker og barmhjertighed er