Det Norske Akademis Ordbok

forfjamselse

forfjamselse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forfjamselsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forfjamselsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfja´ms(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forfjamse, avledet med suffikset -else; jf. også forfjamskelse
BETYDNING OG BRUK
det å bli eller være forfjamset
; befippelse
SITATER
  • [han] hadde i forfjamselsen glemt ordren om at gå ud gjennom styrbords dør
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 507 1897)
  • den arme Salmine holdt paa at synke i gulvet af glæde og forfjamselse
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 324 1900)
  • hendes læber [åpnet] sig for ord, hun i sin forfjamselse knapt selv forstod
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 131 1923)
  • piken for opp og veltet flasken i forfjamselsen
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)