forferdigelse
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfæ´rdig(ə)lsə]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forferdige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å forferdige(s)
SITAT
-
en hel liten avhandling om forferdigelse av billeder(A-magasinet 09.07.1932/14 Eivind S. Engelstad)