foregripelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; foregripelsen, foregripelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
foregripelsen
ubestemt form flertall
foregripelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`rəgrip(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
det å foregripe(s)
; foregripende ytring, svar
| jf. prolepsis
SITATER
-
en foregribelse i fortællingens almindelige orden
-
platonismen som en foregripelse av eller en del av den kristne visdommen
-
til tross for at forfatteren forsøker å piske leseren videre i teksten ved hjelp av frempek og foregripelser, vakler utgivelsen under sin egen vekt(Aftenposten 30.11.2008/2/16)