Det Norske Akademis Ordbok

foregripelse

foregripelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; foregripelsen, foregripelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
foregripelsen
ubestemt form flertall
foregripelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`rəgrip(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til foregripe, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å foregripe(s)
; foregripende ytring, svar
 | jf. prolepsis
SITATER
  • en foregribelse i fortællingens almindelige orden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 179)
  • platonismen som en foregripelse av eller en del av den kristne visdommen
     (Trond Berg Eriksen Augustin 168 2000)
  • til tross for at forfatteren forsøker å piske leseren videre i teksten ved hjelp av frempek og foregripelser, vakler utgivelsen under sin egen vekt
     (Aftenposten 30.11.2008/2/16)
  • kroppen kan stivne av nervøs foregripelse innfor noe vi virkelig gruer oss til
     (Kristin Gjesdal Opprørerne 186 2024)