Det Norske Akademis Ordbok

forefinne

forefinne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforefant, forefunnet, forefinning
preteritum
forefant
perfektum partisipp
forefunnet
verbalsubstantiv
forefinning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få:`rәfinә]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'finne foran seg'; jf. fore; se også forefinnes
BETYDNING OG BRUK
1 
finne, støte på (ved ankomst til et sted, ved overtagelse av en stilling e.l.)
SITATER
  • vi forefandt en ganske rig vegetation
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 298 1903)
  • der hang de ganske rigtig alle de billeder, jeg havde forefundet den første aften
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 221)
  • villa Hasselbakken, hvor en drept mann angivelig var forefunnet samme natt
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 148 1935)
2 
i passiv
 
forefinnes
 finnes
; være
EKSEMPLER
  • det forefinnes midler
  • de mangler som måtte forefinnes
SITATER
  • i gaardsrummet forefindes forskjellige gjenstande
     (Vilhelm Krag Baldevin 105 1925)
     | i sceneanvisning
  • billeder af madonnaer og adskillige helgener forefandtes indskaarne i prædikestole og andre kirken tilhørende gjenstande
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 71 1900)
  • maaske de ynkelige rester [av ridderlighet] forefindes som et atavistisk instinkt
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 7 1929)
  • arbeidskraft må her forefinnes nok av
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)