Det Norske Akademis Ordbok

fordummelse

fordummelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fordummelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fordummelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårdo´m:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fordumme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å fordumme(s)
; det å være fordummet
; dumhet
SITAT
  • det er fordummelsen, fattigdommen, styghed over livsvilkårene, som forretter den fandens gerning [demoraliseringen]
     (Henrik Ibsen En folkefiende 166 1882)