fordufte
verb
UTTALE[fårdu´ftə]
ETYMOLOGI
fra tysk verduften, grunnbetydning 'bli til duft, dunst'
BETYDNING OG BRUK
1
forsvinne sporløst
; bli til ingenting
EKSEMPEL
-
begeistringen var forduftet
SITAT
-
hans tro vil fordufte på sekundet som om det aldri hadde eksistert noen tro i ham(Bertrand Besigye Svastikastjernen 55 2004)
2
om person, muntlig
forsvinne
; stikke av
SITATER
-
det var en fyr som var forduftet for længe siden(Johan Bojer Samlede verker III 11)
-
da var revolverbandittene forduftet med pengene(Aftenposten 1930/6/4/4)
-
de mistenkte ham for å ville fordufte når han var landet(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)