fordrer - Det Norske Akademis ordbok

fordrer

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; fordreren, fordrere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

fordreren

ubestemt form flertall

fordrere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[få`rdrər]

ETYMOLOGI

avledet av fordre med suffikset -er

BETYDNING OG BRUK

bergverk

person som transporterer (fordrer) utbrutt malm eller annet gods ved underjordisk gruvedrift

sjelden

person som fordrer noe

Siter denne ordartikkelen