Det Norske Akademis Ordbok

forbryterske

forbryterske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forbrytersken, forbrytersker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forbrytersken
ubestemt form flertall
forbrytersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbry:´tərskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forbryter med suffikset -ske
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kvinnelig forbryter
SITATER
  • å hvor forfærdeligt jeg vågnet op. … hun, som var min lyst og stolthed … – en forbryderske!
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • dresseringen av sine offer kan forbryteren eller forbrytersken ikke ha foretatt der
     (Stein Ståle Åndemasken 310 1943)