forblivende
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbli:´v(ə)nə]
ETYMOLOGI
substantivering av forblivende (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
det at noe forblir (på en bestemt måte)
; fortsettelse
UTTRYKK
ha sitt forblivende ved, med det
være avgjort med det
| jf. forbli
-
herved har det fremdeles sit forblivende, saa at i denne kjøbstad ingen paa det udøvende politiets vegne afgiver møde ved forhandlingen af offentlige sager
-
da de midlertidige polititjenestemenn som hadde arrangert tiltakene og forestått transportene, ikke lenger hadde stillinger i politiet, fant han [dvs. riksadvokaten] at det burde ha sitt forblivende med dette
-
han foreslo … at saken «har sitt forblivende» med den irettesettelse Jak. Anderssen alt hadde fått