Det Norske Akademis Ordbok

forbifart

forbifart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å fare forbi
UTTRYKK
i forbifarten
idet man farer forbi
; i full fart
; hastig
; ved et flyktig møte
  • vi hilste på hverandre i forbifarten
  • hun skvetter litt vann på fingertuppene sine i forbifarten
     (Adelheid Seyfarth Fars hus 65 2005)
  • jeg [sa] likesom i forbifarten til mamma og pappa at jeg hadde blitt invitert ut på nyttårsaften, … om det var greit at jeg gikk?
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 61 2009)