Det Norske Akademis Ordbok

fontene

fontene 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fontenen, fontener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fontenen
ubestemt form flertall
fontener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fånte:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fontaine, til latin fons (genitiv fontis) 'kilde'; jf. italiensk fontana
BETYDNING OG BRUK
(kunstnerisk utsmykket) springvann
 | jf. vannkunst, drikkefontene
EKSEMPEL
  • Vigelands berømte fontene
SITATER
  • skulpturen er jo … en fontene, og til en fontene hører som bekjent vann
     (Dagbladet 1931/224/5/3)
  • hustak og kirkekupler glitret i gull, fontenene plasket
     (Herman Wildenvey På ville veier 165 1932)
  • barokken var det også som ga Roma de tallrike fontenene
     (Børre Qvamme Italia 103 1955)
  • vannets beroligende sprut fra fontenene omkring
     (Arne Hestenes Galleri 2 153 1970)
  • dere går tilbake til fontenen og setter dere på bassengkanten
     (Olav Angell Oslo i skumring 78 1991)
  • et lite torg hvor det sto to benker og en stor fontene
     (Tor Åge Bringsværd Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
  • fontenen, som vanligvis rislet vann i høye, kraftfulle stråler et stykke ute i elva, var fjernet
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)