fontange
substantiv
BØYNINGen; fontangen, fontanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fontangen
ubestemt form flertall
fontanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fånta´ŋʃ]
ETYMOLOGI
fra fransk fontange; etter adelsnavnet til hertuginnen av Fontanges (Marie Angélique de Scoraille de Rousille, 1661–81), elskerinnen
til Ludvig XIV
BETYDNING OG BRUK
(høy, oppstående) hodepynt av knipling, bånd og sløyfer
på et ståltrådskjelett, brukt av kvinner på slutten av 1600- og begynnelsen
av 1700-tallet
SITAT
-
den første virkelige modegalskap var fontangen(A-magasinet 07.07.1927/12 Kristofer Visted)