fonetiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fonetikeren, fonetikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fonetikeren
ubestemt form flertall
fonetikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fone:´tikər]
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
person, særlig forsker, med fonetikk som fag
SITAT
-
spøkefulltKilian, som var noget av en fonetiker, forstod øieblikkelig grunden til denne bilyd i belcantokritikerens strupe, og pekte paa en whiskyflaske og en sifon