Det Norske Akademis Ordbok

folkevett

folkevett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
(normalt) vett blant folk
; alminnelig (sunn) forstand
 | jf. bondevett
SITATER
  • [dette barn] syntes ikke at ha folkevett
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 217 1925)
  • hva er det egentlig blitt av norsk rettsbevissthet, for ikke å snakke om folkevett?
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 165 1976)
     | fra artikkel med samme navn i Verden Gang, 1950
  • et ekteskap med mer praktisk folkevett enn inderlig kjærlighet
     (Richard Herrmann Victoria 347 1987)
  • når Gud hadde gitt dem folkevettet, var det vel for at de skulle bruke det
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • det jeg hadde igjen av vanlig folkevett, det som gjensto av analytiske evner, fortalte meg at dette måtte være galt
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)