folkekjøkken
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig om eldre eller utenlandske forhold
stort spisested hvor (vanskeligstilte) folk kan få et
gratis eller billig måltid, oftest drevet av en kirkelig eller statlig
organisasjon
| jf. dampkjøkken
SITATER
-
under krigen skulde keiseren med følge bese folkekjøkkenene i Wien(A-magasinet 11.10.1928/2)
-
kjempestore folkekjøkken [i Berlin] solgte hver dag 220 000 middager til 40 pfennig pr. porsjon(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)