Det Norske Akademis Ordbok

folkekarakter

folkekarakter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 samlet sett med egenskaper som regnes som typiske for et bestemt folk
; nasjonalt særpreg
SITATER
  • det had til yderligheder, som udgør et hovedtræk i vor folkecharakter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 238)
  • [engelsk] folkekarakter … kan sammenlignes med den ægyptiske
     (A-magasinet 07.07.1927/18 Nina Arkina)
  • tvangsstaten var det ene fornødne for vår folkekarakter
     (Erling Winsnes Strandhugg 32 1928)
  • hører en nøye etter, kan en av [visene] lytte seg til mange trekk av folkekarakteren
     (Børre Qvamme Musikk 159 1944)
  • sjalusien fordi man ikke er like ordinær som resten av verden er et fremtredende trekk i norsk folkekarakter
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 57 1976)
     | fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
  • Undsets tro på det gode i den norske folkekarakter
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 152 1997)
  • [Bjørneboe] har villet skrive om europeiske fiskekjøkken, om landenes, byenes og provinsenes bakgrunn og dessuten skildre «folkekarakter, gemytt og egenart»
     (Tore Rem Født til frihet 432 2010)