folkeforfører
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd forfører
BETYDNING OG BRUK
person som forleder folk ved hjelp av talegaver, usaklige
argumenter, tomme løfter o.l.
| jf. demagog
EKSEMPEL
-
en populistisk folkeforfører
SITAT
-
den jødiske fortellingen om Jesus (fra 700-tallet), hvor Jesus framstilles som resultat av et utenomekteskapelig forhold og som en farlig folkeforfører og magiker(Hans W. Kristiansen Masker og motstand 212 2008)