fokk
substantiv
BØYNINGen; fokken, fokker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fokken
ubestemt form flertall
fokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåk:]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk fok eller middelnedertysk vock, vocke, grunnbetydning trolig 'trekker'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
underste seil på fokkemasten (på seilskute)
; trekantet seil mellom masten og baugen (på seilbåt)
SITATER
-
forstagseil og fok slaaer ud de hvide folder
-
så hejste han fokken, og hjem han foer i solskin den gamle ørn
-
man kunde likesaa godt prøve at flytte slottet, som at tænke paa at faa en tomme mere ind paa fokka
-
saa hadde han agter mers og raa; men forut fokk til bidevind og kryds
-
været ble stadig verre. Fokka ble flerret og hekken ramponert(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)