fnatt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fnattet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fnattet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fnat:]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med dialektalt fnas 'skjell'
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
et utslett i huden, … som var ledsaget av sterk kløe (fnat?)
-
kursiv … virker som utslæt i teksten, fnat(Knut Hamsuns brev IV 133)
UTTRYKK
få fnatt
overført, muntlig
gå fra vettet
; bli rasende
; bli gal
-
jeg (tror jeg) får fnatt av å høre på denne sutringen
-
bare nå ikke disse … menneskene får fnatt av det [jeg sier](Sirene 1978/8–9, 2. omslagsside)
-
muttern og fattern ville naturligvis fått fnatt om de visste hva jeg skulle