fnørten
determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fjø`rt(ə)n]
ETYMOLOGI
trolig dannet som rimord til ørten
BETYDNING OG BRUK
muntlig
svært mange
; utallige
SITATER
-
i betegnelse for en uspesifisert tallangivelsenevrose-Yngve står skjelvende tilbake med adrenalinpuls i tohundre-og-fnørten
-
ingen trenger å være redd for å bli overfalt av fnørten punkere når de går inn i kafeen(Arbeider-Avisa 20.12.1986/5)