fløyt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fløytet, fløyt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fløytet
ubestemt form flertall
fløyt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fløit]
ETYMOLOGI
til fløyte
BETYDNING OG BRUK
det å fløyte (en enkelt eller en serie av toner)
| jf. fuglefløyt
SITATER
-
fuglene sender ut lange, triste fløyt fra tre til tre(Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
-
rutebåtens lette fløyt og måkenes hese skrik(Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)