flørter
substantiv
BØYNINGen; flørteren, flørtere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flørteren
ubestemt form flertall
flørtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`rtər]
BETYDNING OG BRUK
person som driver med flørting
SITAT
-
gode råd til en flørter kan være at man må bruke smiger(Aftenposten 21.11.1987/28)