Det Norske Akademis Ordbok

fluorescere

fluorescere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfluorescerte, fluorescert, fluorescering
preteritum
fluorescerte
perfektum partisipp
fluorescert
verbalsubstantiv
fluorescering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fluorese:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 være selvlysende ved fluorescens, dvs. lysutsendelse fra kalde (ikke glødende) stoffer, som opphører momentant når energitilførselen stanser
SITATER
  • farven blev efterhaanden purpurrød med underlige fluorescerende avskygninger
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 43)
  • de fire som hadde vakt satt med hodene ned i de fluorescerende radarskjermene
     (Helge Riisøen Djevletrillen 132 1976)
  • lyset oppsto ved at elektrisitet ble sendt gjennom et tynt rør som var fylt med gassen neon, noe som fikk gassen til å fluorescere
     (Peter Butenschøn Byen 205 2009)
  • alt var stille og hvitt [pga. snøen], og lysende, nesten fluorescerende
     (Trude Marstein Egne barn 106 2022)