fluksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fluksjonen, fluksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fluksjonen
ubestemt form flertall
fluksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flukʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk fluxion, fransk fluxion, til middelalderlatin fluxio 'det flytende'
BETYDNING OG BRUK
1
medisin
blodtilstrømning til vevene ved betennelse
2
matematikk
den deriverte av en funksjon (ifølge Isaac Newtons terminologi)