fluffe
verb
BØYNINGfluffet, fluffet, fluffing 
preteritum
fluffet
perfektum partisipp
fluffet
verbalsubstantiv
fluffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø`f:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk fluff
BETYDNING OG BRUK
gjøre luftig, fluffy
SITAT
-
fluff couscousen … med en gaffel til consistensen er fin(Bergens Tidende 24.06.2001/22)
UTTRYKK
fluffe opp/til
særlig om hår
gjøre fluffy
-
på Phiter’s kan du få fluffet opp håret av transseksuelle frisører(Dagsavisen 21.10.2007/32)
-
vi fluffa opp dyret så pelsdotter føyk omkring(Rana Blad 23.08.2010/6)
-
hun ville ha fløffet til de hvite, pistrete lokkene sine(Lotta Elstad Et eget rom 11 2014)