flotilje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; flotiljen, flotiljer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flotiljen
ubestemt form flertall
flotiljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flåti´ljə]
ETYMOLOGI
via fransk flottille, fra spansk flotilla, diminutiv
av flota 'flåte'
BETYDNING OG BRUK
flåteavdeling av mindre skip
SITATER
-
utenfor bryggerne laa en hel flotille av store og smaa baater
-
Stavanger havde organiseret sin egen fiskerflaade, en hel liden hurtiggaende flotille(Aftenposten 28.09.1914/5 Øvre Richter Frich)| fra kjellerføljetongen «Havets øine»
-
den store flotille … var paa jagt efter [båten]
-
da Spitfiremaskinen fløy over Kåfjord, befant Tirpitz, Scharnhorst og de tolv jagerne i 4., 5. og 6. flotilje seg midtveis mellom Bjørnøya og Spitsbergen(Alf R. Jacobsen Banesår 121 2003)