flog
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; floget, flog 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
floget
ubestemt form flertall
flog
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flå:g]
ETYMOLOGI
av norrønt flog 'flyvning; bratt fjell'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
flyvning
; flukt
2
dialektalt
flukt, gikt i kroppen
3
mest dialektalt
bratt fjellvegg
SITATER
-
han er gått utfor et flog(Tidens Tegn 1931/293/6/3)
-
frodige bjerkelier som oaser mellem de høie flaag(Morgenbladet 1928/366/7/1)
-
han [våget] seg helt til vestbredden der havet tordnet mot ovbratte flåg
-
i floget der oppe holder en snøklatt stand(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
-
mot vest er San Andrés avgrenset av et flog. Det går mange hundre meter loddrett ned før det flater ut(Morten A. Strøksnes Lumholtzʼ gjenferd 402 2022)