flitter
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; flitteret 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
flitteret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli´t:ər]
ETYMOLOGI
fra tysk Flitter, til flittern 'flimre'
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt
små tynne plater, strimler, figurer av gull- eller sølvblikk,
brukt til pynt
SITAT
-
det er den samme gamle stang, behængt med flitter og med krands
2
verdiløs stas
; jugl
; tant
SITATER
-
ingen svada, intet broget flitter, kan knytte bruddet med en varig kjæde
-
forfængelighedens flitter binder vore øine
-
her ser I dødens storhed for livets flitter
-
hverken prakten i de rike kirkene eller flitteret i de fattige formådde å stemme mig til den andagt som stjernehimlen over et lite menneskehjem i skogen
-
hver aften er som en fest, et karneval av flirt og flitter