Det Norske Akademis Ordbok

flørter

flørter 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; flørteren, flørtere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flørteren
ubestemt form flertall
flørtere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flø:`rtər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av flørte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver med flørting
SITAT
  • gode råd til en flørter kan være at man må bruke smiger
     (Aftenposten 21.11.1987/28)