flinkis
substantiv
BØYNINGen; flinkisen, flinkiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
flinkisen
ubestemt form flertall
flinkiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli´ŋkis]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
svært dyktig person
SITATER
-
følte du deg ensom og alene som mange andre flinkiser?(Bergens Tidende 12.03.1998/2)
-
flinkis uten sosiale antenner(Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
-
dette traff Bjørnar ekstra hardt, ettersom han og en annen flinkis konsekvent ble satt sammen i gruppe to av de verste pøblene på ungdomsskolen(Janne S. Drangsholt Winter i verdens rikeste land 113 2016)