fleis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fleisen, fleiser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fleisen
ubestemt form flertall
fleiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fLæis], [flæis]
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt flise 'flire'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
ansikt
; fjes
EKSEMPEL
-
han fikk et slag midt i fleisen
SITAT
-
vinden har en skarpere snert her, og de får den rett i fleisen
UTTRYKK
i fleisen
overført
brått og brutalt
; direkte
-
det kunde da ikke gå an å fortelle det slik som det var like op i fleisen på dem?
-
jeg fikk morgenavisen i fleisen ved frokostbordet