Det Norske Akademis Ordbok

fleipe

fleipe 
verb
BØYNINGfleipet, fleipet, fleiping
UTTALE[flæi`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fleipa
BETYDNING OG BRUK
drive med fleip
; spøke
SITATER
  • forfatteren … vakler mellom fleipende satire og beisk realisme
     (Willy Dahl Fra 40‑tall til 60‑tall 125 1969)
  • jeg fleiper ikke, Jorunn
     (Jostein Gaarder Sofies verden 146 1991)
  • vi bare fleiper litt
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
UTTRYKK
fleipe med noen
tulle med noen
  • de begynner å prate om noe annet, fleiper med hverandre og får meg til å le
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
fleipe med noe
gjøre narr av noe
  • [du har] fleipet med hellige ting
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 92 1931)
  • Øverland fleipet med hele jubileet
     (Willy Dahl Arnulf Øverland 150 1989)
  • min spesielle øyesplint som får meg til å fleipe, endog med det aller helligste – språksaken
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 249 1989)