flein
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fleinen, fleiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fleinen
ubestemt form flertall
fleiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flæin]
ETYMOLOGI
av norrønt fleinn 'hake, pigg, tind; ankerklo; kastespyd; pil'
BETYDNING OG BRUK
pil med mothaker
SITATER
-
da fløi en pil af den slags som kaldes flein, og kom i kong Haakons arm
-
[Jarl] skjøt med flein og frankiske spyd