flein
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fleinet, flein 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fleinet
ubestemt form flertall
flein
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flæin]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt flen 'sår hudutvekst', grunnbetydning
muligens 'svull, knute'; i så fall
muligens samme ord som flein
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
knute
; skurv
; sår (på ku, hest, sau)
SITAT
-
[se til] om ikke et trangt hjerte kan skaffe langrompesauen din baade klaae og flein