Det Norske Akademis Ordbok

flattere

flattere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLflatterte, flattert, flattering
preteritum
flatterte
perfektum partisipp
flattert
verbalsubstantiv
flattering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flate:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk flatter, grunnbetydning 'klappe, kjærtegne'; se også flatterende
BETYDNING OG BRUK
1 
smigre
SITATER
  • stedse flaterede han [dvs. keiser Konstantin] biskopperne, og kaldte sig nu deres søn og atter deres broder
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 48 1822)
  • Morten lot seg flattere, og den gode stemningen var gjenopprettet
     (Fredrik Skagen Fri som fuglen 234 2002)
2 
få til å se bra ut
; forskjønne
SITAT
  • en flaske champagne flatterer en østersfrokost
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 149 1925)